Det grønne skiftet skyter fart på sjø

I Trøndelag står bulktransport for mer enn halvparten av godstransporten på sjø. Om få år kan nullutslippstransport av asfalt, pukk og grus bli en realitet.

Norge har, gjennom Paris-avtalen, forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med 1990-nivå. Innen 2030 skal utslipp fra innenriks skipsfart og fiske halveres. Det krever 700 lavutslippsskip og 400 nullutslippsskip fordelt på alle skipskategoriene.

I august la Regjeringen ekstra trykk på flåtefornyelse gjennom en kondemneringsordning og låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Gjennom Grønt Skipsfartsprogram skapes partnerskap mellom private og offentlige aktører med et felles mål: Å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige skipsfart.

Innovasjonstakten øker

Grønt skipsfartsprogram og Servicekontoret for grønn flåtefornyelse er aktive med flere viktige prosjekter for utslippsfri sjøtransport. I juli i fjor inngikk Felleskjøpet og Heidelberg et samarbeid som kan revolusjonere bulktransporten: I 2023 er målet at verdens første utslippsfrie lastebåt skal gå i pendel med korn fra Østlandet til Vestlandet med korn til Felleskjøpet og mineraler til Heidelberg.  

Også skipsdesign har betydning. Under paraplyen til Grønt Skipsfartsprogram finner du også pilotprosjektet ZeroCoaster som har som mål å etablere et innovativt flåtefornyelsesprogram av lav- og nullutslipp selvlossefartøy basert på hybrid elektrisk drivlinje for ulike energibærere. Skroget i denne skipsmodellen er skalerbart og kraftproduksjon på skipet modulbasert.  

Om alt går etter planen, vil Veidekke erstatte sine dieseldrevne skip med den hydrogendrevne skipsmodellen ZeroCoaster for frakt av stein, pukk og asfalt langs kysten. Det nye skipet vil spare miljøet for 5000 tonn CO2 hvert år når det settes i rute.  

Miljø blir konkurransekraft

Regjeringens «Veikart for grønn konkurransekraft» og delrapporten «Veikart for næringslivets transporter – med høy mobilitet mot null utslipp i 2050» peker på miljørabattering som et viktig grep for å styrke konkurransekraften for grønn sjøfart.  LNG, batteri, ammoniakk og hydrogen er blant de nye energibærerne i framtiden. For dagens fossildrevne sjøfart vil nye miljøkrav få utslag på flere områder, særlig i konkurranse med lavutslippsalternativ.  Offentlige anbudskonkurranser for ferje- og hurtigrutesamband vil kreve nullutslipp, men også finansieringsordninger og investorer vil stille tydeligere miljøkrav. I tillegg skal økte avgifter på fossilt drivstoff og offentlige stimuleringsordninger sette fart i den norske flåtefornyelsen. Samtidig trapper havnene opp arbeidet med å møte energibehovet til framtidas nullutslippsfartøy.

Med skalerbart skrog og modulbasert kraftproduksjon kan framtidas bulktransport på sjø bli nullutslipp. Dette konseptdesignet skal nå videreutvikles til et produsksjonsklart design, med nødvendige tegninger og spesifikasjoner for skip med 2000, 5000 og 8000 tonn lastekapasitet (dwt). Illustrasjon: ZeroCoaster skipsdesign/ VARD

De norske havnene har en nøkkelrolle

Havnenes rolle utvikler seg med det grønne skiftet, og Trondheim Havn har i Strategiplan 2019 – 2030 mål om å redusere alle utslipp knyttet til egen virksomhet.  I 2019 var Trondheim Havn blant de første havnene i Norge som innførte miljøprisingen EPI, en prisskala som skal belønne cruiseskip som investerer i og tar i bruk miljøteknologi.  

Men økonomiske virkemidler er bare en av flere muligheter havnene har for å realisere det grønne skiftet. I framtida kan havnene også i større grad fungere som energistasjoner både for sjø og land. Siden 2016 har Enova gitt tilsagn til støtte til 93 landstrømanlegg i åtte utlysningsrunder med siste tildeling i juni 2020. Totalt er det gitt 660 millioner kroner i støtte til landstrømanlegg, hvorav 54 av anleggene er ferdigstilt og 28 er under prosjektgjennomføring. Av disse er to anlegg for kystrute og næringstrafikk under prosjektering og bygging på Brattøra i Trondheim . I tillegg er et anlegg under produksjon til Orkanger havn.

Nullutslippsfartøy krever ladeinfrastruktur, men også energikapasitet og tanking av andre miljøvennlige energibærere som biodrivstoff, LNG og hydrogen. I samarbeid med Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim kommune, Tensio, Statkraft Varme og Trønderenergi, ser Trondheim Havn nå nærmere på hvordan havneinfrastrukturen på Brattøra kan inngå i et helhetlig energisystem som ivaretar energibehovet til framtidas nullutslippsfartøy og en voksende by.


Se presentasjon fra GSP Servicekontor

Se presentasjon fra Veidekke om nye hydrogenskip

Se også Kystverkets kart over lavutslippsanlegg langs norgeskysten

Igangsetter reparasjoner ved Vanvikan

Nå starter reparasjonsarbeidet etter uværet som påførte hurtigbåtanlegget på Vanvikan større skader. Den siste uken har det blitt utført flere inspeksjoner og det foreligger…

– Vi redder liv

Redningsselskapet utførte til sammen over 8000 oppdrag i 2022. I Trondheimsfjorden er det redningsskøyta RS 129: “Une Amundsen” som rykker ut i nøden. Redningsskøyta RS…

Se alle