Historie

Trondheim Havn IKS er i dag et moderne havneselskap som drifter og forvalter havnearealer i 13 eierkommuner i Trøndelag. Men sjøtransport og havneaktivitet i Midt-Norge har sine røtter tilbake til de første bosetterne for over 1000 år siden.

Landhevinga som fulgte etter den siste istid (for ca. 10 000 år siden), ga viktige forutsetninger for sjøfart og bosetting i Trøndelag. Da isen smeltet og den enorme vekten fra iskappen lettet, hevet landet seg – og fortsetter å heve, den dag i dag.

I bronsealderen 1700 – 500 f.Kr. hevet landet seg så mye at havnivået bare var 20 – 12 meter høyere enn i dag i Trøndelag. Storparten av det som i dag er Midtbyen i Trondheim ble tørt land i løpet av jernalderen og fram til vikingetiden i 1030.

Trondheim: Fra elvehavn til nytt land

Grunnleggelsen av Trondheim i 997, nært knyttet til naturhavnene som fantes på vestsiden av Nidelvas utløp var et viktig steg i å etablere byen som hovedsted for Midt-Norge. I de små grunne buktene, kunne de flatbunnede vikingeskipene ankre opp, trygt for vær og vind. Stedet fikk navnet Skipakrok, og vikingekongen Olav Tryggvason etablerte sin kongsgård her.

Elvehavna bidro sterkt til den økonomiske blomstringstiden Trondheim opplevde de neste århundrene. Eksport av trelast, fisk og kobber på 1600-tallet bidro til store inntekter til kjøpmannsfamilier som drev handel etter kongelige privilegier. Etterhvert ble det også etablert brygger på Brattøra, mens det på Ilsvika ble anlagt landgang for å ta i mot passasjertrafikk fra skip som lå for anker utenfor Munkholmen.

I 1880-årene fikk Meråkerbanen sin endestasjon på Brattøra og forbindelse med Rørosbanen. Jernbanen effektiviserte varetransporten mellom havna og byens omland. Det ble behov for å utvide havna og på 1900-tallet ble østsiden av Nidelva tatt i bruk, og Nyhavna ble etablert.

Nyhavna et strategisk viktig område for tyskerne under okkupasjonen, og omskapt til marinebase med ubåtbunkrene Dora 1 og Dora 2.

Trondheim Havn etablerte det interkommunale havneselskapet Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS, sammen med Orkdal og Stjørdal i 2006. I 2013 ble selskapet slått sammen med Indre Trondheimsfjord Interkommunalse havneselskap.

Pir II under utbygging i 1949

Orkdal: Et industrieventyr

Orkdal ble tidlig et gruve- og industrisamfunn sør for Trondheim. De rike mamgruvene fra Løkken verk var en viktig årsak til utbyggingen av den moderne infrastrukturen. I 1908 ble det etablert jernbaneforbindelse mellom Løkken Verk i Meldal og utskipingshavnen i industriområdet Thamshavn i Orkdal. Her lå smelteverk for svovelkis og har fått sitt navn etter forretningsmannen C.M. Thams (1867 – 1948) som grunnla Orkla Grube-Aktiebolag i 1904.

Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane med både gods- post og persontrafikk og ble driftet fram til 1974.

Orkdal ble med i Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS 2006.

Utbygging av kaianlegg på Orkanger i 1920-årene. Foto: Orkangerinfo.no

Verdal: Historisk slagsted

Verdal er kanskje mest kjent for slaget på Stiklestad, derhelgenkongen Olac den hellige ble drept i 1030. Men bosetningen på Verdal skriver seg lengre tilbake i tid; tilbake til steinalderen, hvor geologiske spor bekrefter tidlig jordbruk i nedre deler av dalen.

Verdal har vokst fram som en viktig industrikommune i Trøndelag med verkstedsindustri, næringsmiddel- betong og trevareindustri.

I 2003 gikk Verdal havn inn i det interkommunale havneselskapet Indre Trondheimsfjord Havnevesen, sammen med Leksvik, Verran, Steinkjer, Inderøy, Levanger og Frostad.

Indre Trondheimsfjord Havnevesen ble i 2013 sammenslått med Trondheimsfjorden Interkommunale Havnevesen.

Namsos: Tømmerriket i nord

Namsos ble tidlig etablert ved Namsens utløp som handelssted for langveisreisende også fra Sverige. Tømmeret i Namdalen dannet grunnlag for en stor og rik sagbruksnæring og utskipingshavn.

Tidlig på 1920-tallet ble det laget store planer for et større utskipingsanlegg for kis på Tiendeholmen.

Namsosingene kjempet flere runder i lokalt og nasjonalt om jernbanetilknytning før jernbane ble etablert i 1933. Planen var å føre jernbanen ned til Tiendeholmen rundt Angelskjæret. Her skulle det også bygges en veg ut til anlegget. Det var kisen fra Skorovatn som skulle skipes ut her. 

Namsos havn ble med i Trondheim Havn IKS i 2016.

Utskipingsanlegget for Joma-kisen i Namsos i 1973. Foto: Namsos historielag