Trondheim kommune har i «Kommunedelplan: klima- og energi 2017 – 2030» en målsetning om å kutte direkte utslipp av klimagasser med 80 prosent innen 2030. Transportsektoren står i dag for en tredjedel av de totale klimautslippene i Norge, av dette utgjør sjøtransport i underkant av 1/4 av transportsektorens utslipp. Ved å tilrettelegge for en energiinfrastruktur som reduserer utslipp fra maritim transport, vil Trondheim Havn være en viktig bidragsyter for å nå klimamålene, både lokalt og nasjonalt.

I løpet av et år er det mye trafikk i og rundt Trondheim havn. I 2019 var 81 cruiseskip på besøk i Trondheim – med et totalutslipp på ca. 2000 tonn CO2, følge en kartlegging DNVGL gjorde på oppdrag for Trondheim Havn. I tillegg kommer utslipp fra godstrafikk, hurtigbåter, havneoperasjoner, rutegående trafikk, bygninger og landbasert trafikk. Denne trafikken er ventet å øke de neste årene, det samme vil energibehovet.

Trondheim Havn skal i gang med å etablere land- og ladestrøm på Brattøra, først til kystruten innen 2021, deretter til cruisetrafikken innen 2025, men etablering av infrastruktur for land- og ladestrøm vil være utfordrende for dagens energisystem på Brattøra.

Derfor har Trondeim Havn, sammen med partnerne, igangsatt områdeprosjektet «Brattøra som energiknutepunkt». Nå er første skritt i prosjektet tatt.

Se også: Enova-støtte til energistudie på Brattøra

Viktig kunnskapsgrunnlag på plass

Sweco har nylig utarbeidet rapporten «Brattøra som energiknutepunkt» – en forstudie til den videre konseptutredningen av et nytt energisystem på Brattøra. Rapporten er finansiert av Miljødirektoratets klimasatsprogram og beskriver energiforbruket og energibehovet aktivitetene i havna har i dag.

– Rapporten skal danne et grunnlag for det videre utredningsarbeidet. Dette betyr at vi er ett steg i riktig retning for å få etablert landstrøm, og en helhet når det gjelder energi på Brattøra, sier Terje Meisler, maritim sjef i Trondheim Havn.

Renergy deltar med prosjektstøtte, og Olav Rygvold, styreleder i Renenergy, er godt fornøyd med rapporten.

– Dette er et viktig steg for å få gjennomført neste trinn, som er en ENOVA-støttet konseptutredning for havna som energihub, sier Rygvold.

– Rapporten viser oss hvor skoen trykker, og vi ser blant annet et behov for å styrke krafttilgangen for havna, legger han til.

Samarbeider om infrastruktur

Meisler forteller at det er stor interesse for prosjektet.

-Prosjektet skiller seg ut ved at det både handler om havneutvikling, og byutvikling, forklarer Meisler.

Prosjektgruppen ser energiforsyning til fremtidens nullutslippshavn i sammenheng med energiforsyningen til fremtidens bydeler.

-At så mange viktige aktører er med i prosjektet, er en stor styrke. For å få til den ønskede utviklingen, krever det både store investeringer og nytekning rundt energisystemet. Det er også viktig å tenke helhetlig, og det er viktig at vi deler informasjonen vi får med aktuelle parter. Tensio kan for eksempel si noe om mulighetene og begrensningene som ligger der i dag. Dette er informasjon som er nyttig for mange andre, forklarer Meisler.

Det er Rygvold enig i:

-Rapporten som nå foreligger, bekrefter det vi har trodd: Dette er en komplisert oppgave med mange interesser involvert. Vi må se energisystemet som en helhet for at det skal fungere i en nullutslippssammenheng. Partnerne har sagt seg villige til å samarbeide for å bidra til dette. Det er veldig positivt.

Hva som blir løsningene for å få til en mer helhetlig, lavutslipp energisystem på havna, vet man foreløpig ikke. Men man har kommet ett skritt lengre.

-Løsningen kan være strøm, solceller, hydrogen eller fjernvarme, eller en kombinasjon av disse. Uansett hva vi gjør, må vi tenke helhetlig.  Alle spørsmålene som kommer i rapporten, skal vi bruke neste år på å besvare, sier Meisler.

Det jobbes også med en lignende konseptutredning for Nyhavna.

-Det vil derfor bli mulighet for å se på energiflyten mellom disse to områdene også, avslutter Meisler.

Les også: Skal utvikle fremtidens energisystem for sjøtransport havn