Ingen ante utfallet da det danske speditørfirmaet Holship utfordret fortrinnsretten til havnearbeiderne i Drammen. Det mye omtalte «havneslaget» mobiliserte havnearbeidere til demonstrasjoner og boikott i hele Norge.

I desember 2016, etter en treårig kamp i retten, var slaget tapt. De internasjonale spillereglene i EØS-avtalen fikk forrang, og Høyesterett dømte i Holships favør.

–  Med Holship-dommen ble forutsetningene for drift av laste- og lossekontoret forandret, og Trondheims Dampskipsexspeditørers forening ønsket ikke lengre å være ansvarlige for den økonomiske delen av Trondheim losse- og lastekontor, forklarer Bjørn Tore Gellein, daglig leder i Spedisjon og skipsmeglerfirma Per T. Lykke AS.

Holship-dommen opphevet fortrinnsretten og åpnet for fri konkurranse om havnearbeid. Losse- og lastekontorer langs hele Norgeskysten ble slått konkurs, kjøpt opp eller oppløst. I Trondheim fant man en annen løsning. 

Les dommen her.

Fra forening til aksjeselskap

Trondheim losse- og lastekontor var organisert som nonprofitt-forening. Uten Dampskipsekspeditørers forening i ryggen og fri konkurranse på havna, ble det en ugunstig organisasjonsform.

– Å avvikle Trondheim losse- og lastekontor,kunne ha vært et alternativ. Imidlertid har den økonomiske situasjonen vist at selskapet har livets rett. Har vi drevet med underskudd kunne man kanskje vært nødt til å slå kontoret konkurs. Men med balanse i regnskapene, har det ikke vært nødvendig for oss ekspeditører å gå inn med midler i selskapet, forteller Gellein.

Løsningen ble at Trondhjems Dampskips Expeditørforening representert ved Bjørn Tore Gellein, Terje Frengen og Oddgeir Hepsø overtok Trondheim Losse og Lastekontor i november 2018. Nå er alle aksjene overdratt til ansatte i Trondheim Kai og Lossekontor, vederlagsfritt.

– Vi har hatt et sterkt ønske om å videreføre Trondheim losse- og lastekontor. Dette fordi vi er avhengig av å ha folk som kan laste og losse båter og bistå på våre terminaler. Vi ønsket å drive dette videre med de samme folkene og med den kompetansen de besitter. Vi mener derfor at sluttresultatet ble veldig godt for alle parter. forteller Gellein videre. 

– Vi har hatt et sterkt ønske om å videreføre Trondheim losse- og lastekontor. Dette fordi vi er avhengig av å ha folk som kan laste og losse båter og bistå på våre terminaler. Vi ønsket å drive dette videre med de samme folkene og med den kompetansen de besitter. Vi mener derfor at sluttresultatet ble veldig godt for alle parter. forteller Gellein videre. 

– Vi er helt avhengig av å kunne bruke et losse-kontor. Det er ikke bare å knipse i fingrene å få syv mann på kaia ved behov, uten at du har en slik formidlingssentral som dette er, supplerer Terje  Frengen, skipsmegler hos J.P.Strøm Shipping AS.

Nye muligheter

Losse- og lasteyrket er like gammelt som byen selv. Sjøboder ble reist ved Nidelvas munning lenge før Trondheim ble grunnlagt som handelssted i år 997. Allerede i 1276 ble det gjort forsøk på å regulere aktiviteten på havna. En egen bylov påla sjøfarende kjøpmenn å legge til bryggene og losse og laste «hvor de leide hus».  Men det har rent mye vann i Nidelva siden Magnus Lagabøtes bylov. Selv om havnemonopolet har gitt en sikker inntekt, har det også begrenset forretningsutsiktene geografisk. 

– Nå kan vi gå bredere ut i et større marked enn tidligere. Som forening var vi unntatt fra sysselsettingsloven, men geografisk begrenset til havna. Nå kan vi også utføre oppdrag utenfor havna, forklarer Rune Aspås, daglig leder i Trondheim losse – og lastekontor.

Men selv om vilkårene er endret, er menneskene og jobben den samme. Varer skal losses og lastes i all slags vær for å sikre forsyninger som går sjøveien. 

– Når det nå kom til det, at foreningen ville trekke seg ut, tror jeg de fleste som hadde jobbet i en vanlig bedrift, ville tatt hatten sin og funnet en ny jobb. Men alle har blitt med videre. Arbeidsmiljøet har mye å si, sier Aspås og legger til;

– Jeg er stolt av å kalle meg selv for en havnearbeider. Det har eksistert havnearbeidere i Trondheim så lenge det har vært havn her, så vi har en plikt til å videreføre det. Og så er det en jobb å gå til, det er ikke alle i Norge forunt. Måten dette har blitt løst på gir inspirasjon til å arbeide videre.

Trondheim losse- og lastekontor har eksistert i ulike varianter siden 1800-tallet. Den gang med flere hundre havnearbeidere.    Siden 1974 og fram til 2018 har Trondheim loste og lassekontor blitt drevet som forening. Trondheim Dampskipsekspeditørers forening hadde majoritet i styret.    Speditørene Per. T. Lykke as, Nor Lines as og J.P. Strøm Shipping as overtok foreningen og dannet aksjeselskap med mål om å overføre selskapet vederlagsfritt tilbake til de ansatte.    I dag eies Trondheim losse -og lastekontor i sin helhet av Trondheim kai og losseforening, og har 10 heltidsansatte, i tillegg til en rekke tilkallingsvikarer.