Å overføre gods fra vei til sjø og bane, har vært uttalte nasjonale mål siden 1990-tallet og viktig for en mer bærekraftig næringstransport. Likevel vokser veitransporten, og Riksrevisjonen har kritisert myndighetene for feilslåtte strategier .

I følge NTP vil dagens godsvolumer i Norge på rundt 500 millioner tonn øke med 290 millioner tonn til 2050. 240 millioner tonn av dette vil komme på vei.

-Kan vi få til bærekraftig godstransport, og hvordan skal vi gjøre det? Spurte innleder og fylkesdirektør for samferdsel, Erlend Solem, under onsdagens godspolitiske debatt.

Kabotasje – en trussel mot godsoverføring

Leder av Norges Lastebileier-Forbund, Roar Melum, stiller seg bak de nasjonale overføringsmålene, og mener de vil gi bedre konkurransefortrinn for norske lastebileiere.

– 9 av 10 lastebilturer i Norge i dag er under ti mil. Det vil si at det er ikke denne langtransporten som mange forbinder med godstransport på vei, men det er distribusjon og næringstransport. Det er der vårt konkurransefortrinn kommer inn i forhold til utenlandsk konkurranse, sa Melum under debatten.

Jon Gunnes (V) fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomite pekte imidlertid på at EU gir sterke føringer for hva man må tillate av utenlandsk kabotasje, men at det er håp om strengere krav:

– Vi er EØS-medlem og må forholde oss til de reglene som gjelder. De er under bearbeiding i EU nå, og der har det vært en lang diskusjon og stor uenighet internt i EU. Det har blitt mye mer restriktivt med forslaget som ligger på bordet nå – og som forhåpentligvis vil bli vedtatt til våren i EU-parlamentet. Det blir da nokså mye strengere – også i Norge, supplerte Gunnes.

Les mer om EUs mobilitetspakke for veitransport her.

Kundene vil ha bærekraftig transport

Jernbanen har under 5 % av markedsandelene på godstransport i Norge i dag. Administrerende direktør i Cargonet, Erik Røhne, mener Norge har sviktet på tiltakssiden:

-Mens man har investert massivt i nye og bedre veier, har man gitt veldig lite til jernbanen. Det betyr at konkurransekraften til oss og jernbanen – mot veitransporten svekkes. Det er vår største utfordring i dag.

-Kundene, vareeierne, transportørene og samlasterne kommer til oss i mye større grad nå enn de gjorde for bare ett til to år siden fordi de vil ha bærekraftige løsninger. Alle vet at vi har satt et mål om å halvere utslippene innen 2030 – og at vi ikke kommer til å ha nullutslippslastebiler på de lange strekningene i 2030, sa Røhne videre.

Om NTP hadde vært ført i pennen av Røhne, ville togene vært lengre, terminalstrukturen bedre og prioritering mellom person- og godstrafikk på bane vært mer balansert.

– Vi må i større grad, slik som i andre land, se på samfunnsnytte. I Norge er det slik at offentlig kjøpt persontrafikk alltid har prioritet foran annen trafikk. Det vil si at gods kommer i bakerste rekke. I Sverige er det samfunnsnytten som betyr noe. Samfunnsnytten av et fullt godstog er mye høyere enn samfunnsnytten av et halvfullt persontog. Der må politikerne klare denne balansen og ikke alltid favorisere persontrafikk, var Røhnes klare oppfordring.

Næringsarealer – viktig for å styrke sjøtransport

Mens transport på vei og bane er belagt med henholdsvis fem og syv statlige avgifter, har sjøtransporten hele 26 avgifter å forholde seg til. Likevel er sjøtransport og havn budsjettapere som også taper markedsandeler til vei.

-Det er paradoksalt at sjøtransport og bane, som er de mest bærekraftige transportformene vi har, taper terreng hvert eneste år. Det aller meste av godset kommer og går sjøveien via Østlandet – og så går det hovedsaklig på bil innenlands. Denne utviklingen må vi snu. Vi må frakte godset sjøveien langs Norge – med bane og sjø, og frakte godset på tvers med bil, sa Knut Thomas Kusslid, havnedirektør i Trondheim Havn IKS.

Det er særlig utenlandsk tungtransport som svekker konkurransekraften til sjø.

-Allmenn veiprising må inn, tror vi. Vi må se på om dette kan bidra til å utjevne og gi andre resultater. Dersom vi ikke gjør noe vil vei dominere videre i 2030, sa Kusslid og pekte på hvordan man regionalt rigger seg for sjø i Trøndelag.

-Vi driver 7 havner i Trøndelag, men har ingen ledige nærings- og industriareal. Skal vi flytte gods over på sjø, må næringslivet få muligheten til å etablere seg sjønært. Skal de etablere virksomheten sin i Klæbu, og frakte godset med båt inn til havnene og med bil derfra til der de driver virksomheten sin, blir det ulønnsomt. Da velger de bil hele veien. Vi er helt avhengig av å utvikle nye, gode arealløsninger mange steder i Trøndelagsregionen nær havn og sjø, understreket Kusslid.

Se hele debatten i videoen under.