Renere havn

Renere havn var et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Trondheim Havn i perioden 2014 – 2016, der det ble utarbeidet en tiltaksplan for en helhetlig opprydding av Trondheims havnebasseng. 

Miljøopprydningen hadde en kostnadsramme på 220 millioner kroner og ble gjennomført med støtte fra Miljødirektoratet som dekket 75 prosent av prosjektkostnadene. Trondheim kommune og Trondheim Havn delte de resterende kostnadene.

Se også: Trondheims havneområder blant Norges reneste

NRK.NO

Bakgrunn for opprydningsprosjektet

Opprydning etter tidligere utslipp av miljøgifter er viktig for et rent og rikt hav. Havmiljøet påvirkes av miljøgifter fra landbaserte kilder i byer og industristeder og fra forurenset sjøbunn i havner og fjorder. Bynære områder med mulighet for fiske er samtidig viktige rekreasjonsområder. Sjøbunnen er den største kilden for å spre miljøgifter og forurensning i havmiljøet etter at vi har fått kontroll på de landbaserte kildene.

Trondheims havneområder var preget av tusen års virksomhet. Med støtte fra Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) tok Trondheim kommune og Trondheim Havn prøver av sedimenter, blåskjell, tang og fisk.

I sjøbunnsmassene ble det påvist tungmetaller og organiske miljøgifter fra tidligere industri- og kloakkutslipp til sjøen. I tillegg ble det antatt at diffuse forurensningskilder som luftforurensning fra byen, bygge- og rivevirksomhet, forurenset grunn, miljøgifter i produkter og skipsmaling, kan ha bidratt til at sjøbunnen i havna i tillegg var forurenset med tjærestoffer (PAH) og tributyltinn (TBT).  Funnene ble grunnlag for å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn i havnebassenget, og prosjektet Renere havn hadde som formål å:

• redusere aktiv forurensning fra land
• minimere helse- og miljørisiko
• sikre egnethet for fiske og friluftsliv
• sikre økologisk potensial i havnebassenget

Følgende tiltak ble gjennomført i perioden 2015 – 2016:

Deponering: 

Den forurensede mudringsmassen må deponeres. I Nyhavna plasseres massene i et strandkantdeponi og et sjøbunnsdeponi. Strandkantdeponiet bygges opp av stein, filtermateriale og geotekstilbager. En dyp grop på sjøbunnen foran Dora 1 brukes som sjøbunnsdeponi.

Mudring og tildekking

Områder i Ilsvika, Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna ble dekket med ren, knust kalkstein for å isolere forurensningen. Dette vil forhindre utlekking og oppvirvling, og at organismer kommer i kontakt med de forurensede massene.  For å sikre god nok seilingsdybde skal vi mudre (grave opp sjøbunn) i enkelte områder i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna.  

3D-illustrasjon med to båter som mudrer i et havnebasseng
Mudring (rød pil) er å flytte løsmasser på havbunnen fra et sted til et annet. Det øverste laget på sjøbunnen vil virvles opp under mudring. Forurensning isoleres ved å tildekke med rene masser som danner et filterlag på sjøbunnen (grønn pil). Dette hindrer utlekking og oppvirvling av miljøgifter, og at organismer kommer i kontakt med de forurensede massene. 
Kaiområde med maskiner som jobber både på land og i sjøen
Illustrasjon av oppbyggingen av strandkantdeponiet i Nyhavna. Sjøbunn graves opp, og fylles deretter i geotekstilbager. Bagene utgjør kjernen i oppbyggingen av strandkantdeponiet. (illustrasjon: Paranode)