Det er 36 år siden Stortinget vedtok målet om å flytte godstransport fra vei til sjø og bane. Statens godsutredning i forbindelse med gjeldende NTP viste at dagens godsvolumer i Norge på rundt 500 millioner tonn vil øke med 290 millioner tonn til 2050. 240 millioner av dette vil komme der vi ønsker det minst, på vei. Kun 5 – 7 millioner tonn av dette godset egner seg for andre transportformer, i følge NTP-analysen.
Les også: – Må tenke helhetlig for å nå mål om godsoverføring
Trenger mer kunnskap om godsstrømmer
Med NTNU og Sintef på laget, skal Trøndelag fylkeskommune legge fakta bak sin bestilling til NTP 2022 – 2033. Et forprosjekt med kartlegging av eksisterende kunnskapsgrunnlag er nå i gang, og næringsliv og transportbransje inviteres til å bidra med innspill. Forskerne håper å få svar på hvilke behov og forskningsspørsmål som kan bidra til mer bærekraftig godstransport i regionen. Flere problemstillinger kan være aktuelle for videre forskning.
-Terminaler og knutepunkt er ikke tilrettelagt for at vi får til en god, integrert transport. Terminaler er en problemstilling som vi med stor sannsynlighet kommer til å arbeide med, forklarer Beathe Kvamstad-Lervold, spesialrådgiver ved Sintef Ocean AS som også trekker fram utfordringer med byutvikling.
– I dag har vi byvekstavtale og det er fint med nullvekstmål, men den tar hensyn til kollektivtrafikken og ikke hensyn til godstransporten. Det gir seg utfall i at vi får en konflikt mellom kollektivtransport og næringstransport, fortsetter Kvamstad-Lervold og legger til:
-Bytransport oppstår ikke alene, varene kommer fra en plass. De kommer fra de regionale, nasjonale eller internasjonale transportene. For å kunne nå de internasjonale kravene til klima må vi se på hvordan sammenhengen mellom alle disse transportene er. Aller helst må vi få et system der vi klarer å prioritere og få transporten over på det mest bærekraftige og miljøvennlige alternativet.
Les også: ELskede By til Trondheim
-Vi må forstå nye teknologier
Trondheim nyter godt av et tungt universitets- og forskningsmiljø, og har allerede tatt ledelsen internasjonalt innenfor maritim teknologi og autonomi. I 2016 ble Trondheimsfjorden etablert som verdens første testsite for autonome fartøy, muliggjort av et nært samarbeid mellom kunnskapsmiljø, havn, industri og myndigheter.
-Vi er nødt til å forstå nye teknologier og forstå hva den faktisk kan brukes til for å legge til rette for en mer bærekraftig varetransport. Vi tror at det er veldig mye av det som har blitt utviklet de siste årene som kan anvendes og lette situasjonen slik den er i dag, sier Kvamstad-Lervold.
-Jeg håper vi gjennom forprosjektet og dialog kan bli enige om hva som er den beste formen for samarbeid, hvordan vi i Sintef og NTNU kan være med å bidra til den nødvendige kunnskapen, og bli kjent med hverandre rett og slett. For det handler mye om å sitte i det samme rommet, få tillit til hverandre og skjønne at her kan vi faktisk hjelpe hverandre til å komme videre, sier hun.
Forskningsprosjektet vil gå fra 2020 – 2026 og fokusere på 2 – 3 utvalgte case. Et femårig professorat samt masterprosjekter vil tilknyttes studien.
Har du innspill til forskerne?
NTNU, Sintef og Trøndelag Fylkeskommune inviterer til åpent innspillsmøte 19.februar på Gløshaugen.
30.mars inviteres det til åpent seminar der resultatet av forprosjektet vil presenteres.
Ta kontakt med Inge Hoff (NTNU), Beate Kvamstad-Lervold (Sintef) eller Bjørn Arve Raanes (Trøndelag fylkeskommune) for ytterligere informasjon eller innspill til prosjektet videre.