Forsiden Nyheter Portrettintervju av havnedirektøren i Havnemagasinet.
8. november 2018

Portrettintervju av havnedirektøren i Havnemagasinet.

Etter en litt urolig periode for Trondheim Havn er den nye havnedirektørens mål å skape Norges beste arbeidsplass. Intet mindre.


Skrevet av Rolf Aarland, publisert første gang i Havnemagasinet, 1.november 2018. Gjengitt med tillatelse. 


Knut Kusslid tar imot oss i havnestyresalen, med utsikt over Nyhavna. Trondheims nye havnedirektør møter oss med et klart blikk fra blå øyne og et fast håndtrykk. Kanskje stammer den tydelige framtoningen fra befalsutdanningen i Luftforsvaret, eller årene på Krigsskolen? Allerede der spesialiserte han seg i logistikk, noe som ga mersmak, for derfra gikk veien til logistikkledelse på Høyskolen i Molde, og senere masterprogram logistikk på BI i Oslo. En lang utdanning som startet med yrkesskole og automasjon, hvorav ett år på utveksling i Arkansas, er foreløpig avrundet med en mastergrad i strategi fra NHH i Bergen. Man kan undre på om han lenger husker hvor han kommer fra, men når vi spør ham, kommer svaret kontant:

– Jeg er født og oppvokst i Hasselvika på Fosenhalvøya utenfor Trondheim. Jeg sier det så tydelig, for jeg har tatt utdanning og jobbet mange steder i inn- og utland. Når folk spør om hvor jeg kommer fra sier jeg Trondheim i Norge. Så er det noen som har vært i Trondheim, og da spør de videre og da svarer jeg at jeg kommer fra den andre siden av fjorden, altså på Fosenhalvøya. Har de også vært der er svaret at jeg kommer fra Hasselvika. På den måten dekker jeg alle disse spørsmålene uansett.

I Hasselvika vokste Knut opp med en far som var i Sjøforsvaret og en mor som var hjemmeværende, før hun senere tok jobb som hjelpepleier. 

– Med tre eldre brødre var jeg en attpåklatt. Oppveksten var trygg og god på et sted hvor ingen låste dørene. Jeg spilte fotball til og med guttenivå, og senere i livet noe bedriftsfotball. Ellers var jeg ivrig i korps. Først med trommer og så med tuba. Senere hadde korpset auksjon og jeg fikk tilslaget på tubaen. Nå henger den på veggen hjemme.

Fra Forsvaret til gründerliv


For Knut startet arbeidslivet i Forsvaret i 1992.

 

– Blant annet hadde jeg ansvar for kontrakter med amerikanske forsvaret, både hær, sjø og luft. Det var et veldig spennende og lærerikt arbeid i et logistikknettverk jeg siden har hatt stort nytte av.

 

Han forlot sin første arbeidsplass i 2001 sammen med to kolleger til fordel for gründertilværelsen.

 

– Sammen bygget vi tre opp en ren logistikkvirksomhet som gikk ut på å flytte en flyskvadron hvor som helst i Europa. I løpet av tre uker skulle fly og alle støttefunksjoner være flyttet og operativt, klart til bruk.

 

Fra 2003 til 2005 jobbet Knut med salg av forsvarsteknologi hos NDS i Oslo. Så bar det videre til oljeselskapet BP i 2005 som logistikkleder for havner og forsyningsbaser, som også førte ham til Aserbajdsjan som HMS-sjefs før han ble plassjef i forbindelse med BPs offshore utbygging av Skarv-feltet og den nye forsyningsbasen i Sandnessjøen.

 

– Så fulgte min siste jobb før jeg havnet her i havna, og det var i det offshore-rederiet Teekay hvor jeg var direktør SCM med ansvar for innkjøp, kontrakter og all logistikk. Der hadde jeg også et opphold i Rotterdam 2016/17 og ett år i Rio de Janeiro. 

Tilbake til Trondheim

Det måtte en ledig havnedirektørstilling til for å få Knut til å slå ordentlig rot i Trondheim.

 

– Jeg ble tipset at Trondheim Havn skulle ha ny leder, noe jeg umiddelbart fant interessant. Jeg likte samfunnsoppdraget til havna og dens samfunnsrolle i Trøndelag. Det er jo en stor lederutfordring, men jeg mente jeg hadde relevant bakgrunn og søkte – og her er jeg.

 

Nå har han altså slått seg til ro på Reppe utenfor Trondheim med sin kone Tove, i kort avstand fra venner, familien og sitt største forbilde: moren.

 

– Min mor har en utpreget rettferdighetssans, har ingen fordommer når det gjelder folk uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Det prøver jeg å leve etter, og det preger mitt menneskesyn. Rettferdighet, respekt og tolleranse er verdier som mamma står for og som også har blitt viktige personlige verdier for meg selv.  

 

Det kan folk som møter ham skrive under på. Han er synlig opptatt av mennesker og oppleves uformell. Da kommer det heller ikke som noen overraskelse at familie og venner betyr mye for Knut.

 

– Når jeg har jobbet så mange ulike steder, blir også venner spredt, så det er ikke alltid like lett å holde kontakten, men jeg forsøker. Blant annet er vi en vennegjeng som har årlige bacalaotreff i Oslo, og det har vart i 25 år nå.

 

Ellers tilbringer han fritiden med en bredde av aktiviteter.

 

– Jeg forsøker å mosjonere litt, mest i skog og mark. Jakt, fiske og friluftsliv er jeg opptatt av, og sammen med min bror er jeg med i et jaktlag i Soknedal. Da jakter vi elg. Min bestefar i Tysfjord i Nordland var fisker og de fleste sommerene i oppveksten ble tilbragt der. Sjelden har jeg det så bra som når jeg er på sjøen og fisker. Ellers har jeg en Fender Eric Clapton Stratocaster stående og må ha en daglig klimp på den. Jeg har så vidt spilt i band, men elgitaren er nok nå mest til husbruk, sier han og ler.


Ny strategi på gang


Etter fem måneder i havna føler Knut at han fortsatt jakter på helhetsoversikten. Læringskurven er bratt, sier han.

 

Det går i å treffe folk, bli kjent med styret og eierne, samt kunder og medarbeiderne. Jeg bruker mye tid på å møte hver enkelt medarbeider og gjennomfører en-til-en-møter med alle. Det blir 2-3 slike møter hver uke hvor hovedinnhold er en god samtale rundt temaene menneske, integritet og HMS. Samtalen dekker en rekke tema; familie, interesser, erfaring og kompetanse, arbeidsmiljø, utviklingsønsker, hva som er det beste ved å jobbe i havna og hva de mener kan bli bedre og hvordan. Til slutt hvilke forventninger den enkelte har. Og så er jeg tydelig på hvilke forventninger jeg har til meg selv og alle ansatte. Samtalene er utrolig verdifulle for meg. 

 

Knut forteller videre om en hektisk hverdag med mange møter, og sier han ser fram til at havna kommer i mål med den pågående strategiprosessen.

 

– Vi er nødt til å få en tydelig strategi på plass, så vi kan jobbe mer målrettet, og der er vi inne i en god og kreativ prosess. Jeg leder arbeidet, men jobber gjennom ledergruppen og styret. Så tar vi innspill fra workshop med kunder og eiermøter. Vi skal ha strategien ferdig første kvartal i 2019. Den skal være konsentrert, og ikke bli et for stort dokument. Den skal trekke opp retningslinjer, og på basis av disse skal vi lage handlingsplaner under strategiplanen, forklarer havnedirektøren.

 

Etter bare fem måneder i havnebransjen snakker han  allerede entusiastisk om «overføring av gods fra vei til sjø og bane», noe han omtaler som en stor utfordring, men noe som tilligger kjernevirksomheten til Trondheim Havn.

 

– Vi ser på dette i strategiarbeidet og jobber med det både internt og sammen med rederier og vareeiere. Vi skal nok ha en plan på dette på både kort og litt lengre sikt. I dette ligger også fersk laks på kjøl som vi tror kommer på et tidspunkt. Skal vi lykkes med fersk laks på sjø vil det også berøre hvordan vi skal løse returgods, eller inngående godsstrømmer.

 

Bærekraft og miljø er et annet tema som opptar havnedirektøren.

 

– Dette blir enda viktigere fremover. Parisavtalen, EU- og Norge sine overordnede klimamål legger premissene. Maritim sektor gjennomgår nå et stort og raskt grønt skifte med elektrifisering og ny teknologi som sentrale stikkord. Vi ser også at vareeierne har blitt mer opptatt av grønn logistikk. Dette er viktige rammebetingelser som setter retning for havnene som skal tilrettelegge for aktørene.


Viktig å se sammenhenger

Byutvikling har vært et stort tema i Trondheim over lang tid, og da har bruk av havnearealer vært sentralt, kanskje særlig havneområdet Nyhavna rett utenfor vinduet til havnekontoret.

– Vi må se dette i sammenheng med arealdisponering og behovet for nye arealer. Skal dagens havnearealer i noen grad transformeres slik at «havna må ut», må stedet UT få et navn. Dette jobber vi mye med. Egnet sjø-nært areal er en av de viktigste strategiske innsatsfaktorene for en havn. Byutvikling er ikke kjernevirksomhet for oss, men når det først skal gjøres må vi sørge for at det gjøres skikkelig, at vi samhandler godt med kommunen og omgivelsene, samt på en måte som gjør at havnevirksomheten og næringslivet som vi tilrettelegger for kommer styrket ut.   

Knut opplever at Trondheim Havn har relativt fornøyde kunder og leverandører, men sier de jobber fortløpende med å utvikle disse relasjonene. 

– Når strategien er på plass neste år, kommer vi nok til å gjennomføre et organisasjonsutviklingsprosjekt som vil belyse blant annet kompetanseutvikling, samhandling, roller/ansvar, arbeidsprosesser, kvalitetsstyring, organisasjonskultur og struktur. Dette tror jeg vil bli bra og positivt for organisasjonen.

Parallelt med utviklingen i eget hus har han også gjort seg noen tanker om utfordringer og muligheter i havne-Norge som sådan.

– For Trondheim Havn mener jeg en av de største utfordringene er å skape lønnsom vekst av godstransport sjøveien, lønnsom både for kundene og for havna. Godsoverføring fra vei blir et viktig område å fokusere på. Samtidig er det slik at mange av utfordringene vi har deler vi med våre havnekollegaer langs kysten. Her er det et stort potensial for kunnskapsdeling og samarbeid med de andre havnene for å skape enda bedre og enda mere effektive havner.     

– Det har kommet mange nye havneledere de senere årene som har god og spennende kompetanse. Samtidig finnes det mye erfaring hos etablerte havneledere og andre.  Slik jeg ser det har vi rom for bedre samhandling, så havnesamarbeid bør være et sentralt tema. Her mener Knut det er til stor nytte at havne-Norge har samlet seg om en felles interesseorganisasjon fra 1.januar 2019; KS Bedrift Norske Havner. 

– Samtidig blir det viktig at vi ikke slår oss til ro med at organisasjonen er på plass. Vi må bruke kraften i det til å skape mer godsoverføring og økt bruk av sjøtransport. Da må vi rette blikket mot kundene og vareeierne. Digitalisering kan være et hjelpemiddel her. Mange av kundene sier at «har du vært i én havn, ja da har du har du vært i én havn, det er for lite standardiserte løsninger og mangel på sømløse løsninger». Her har havnene en stor oppgave foran seg. 

Men hans førsteprioritet er og blir havna i Trondheim, hvor Knut har ambisjonene klare:

– Mitt ønske er at Trondheim Havn skal være en effektiv og fremoverlent havn som er markedsrettet, med blikket godt festet på kundene og deres behov. Vi skal skape verdi og gode løsninger for våre eierkommuner, samtidig som vi skal utvikle og skape Norges beste arbeidsplass. Intet mindre enn det.