Søknad for pilotprosjektet

Sist oppdatert 07.09.2017
Søknaden for prosjektet, datert 8. august 2002, er her gjengitt i sin helhet. Vedleggene er opplistet, men ikke lagt ut.



1. Innledning



1.1 Bakgrunn
Trondheim Havn er en stor transporthavn hvor det er påvist sterkt forurensede bunnsedimenter i store deler av det aktive havneområdet. Havnen er blant de 11 havnene som i august 1999 fikk varsel om pålegg om tiltak mot forurensning av SFT. Trondheim Havn har komplekse problemstillinger med en kombinasjon av oppvirvling fra havnetrafikk, diffuse punktutslipp fra land og utslipp fra tidligere og dels pågående industrivirksomhet.

Trondheim Havn har tatt signalene fra SFT på alvor og satt i gang grundige arbeider for å bedre miljøsituasjonen. For å utnytte begrensede ressurser best mulig har havnen søkt et aktivt samarbeide med den lokale miljøforvaltningen ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim kommune og private rådgivere som kjenner situasjonen godt. Trondheim Havn har blant annet vært en sentral part i ”Samarbeidsprosjektet vedrørende plan for forurenset grunn og sedimenter i Trondheim”. Dette har vært et foregangsprosjekt for å dokumentere miljøtilstand på land og i sedimenter. ”Samarbeidsprosjektet” har avdekket at store deler av Trondheim havn er til dels sterkt forurenset. Det er også dokumentert en god korrelasjon mellom kilder på land og forurensede sedimenter. Flere av kildene er nå kartlagt og stanset, og det er derfor mulig å oppnå positive langtidseffekter ved å gjennomføre miljøtiltak i sedimentene.

Havnen i Trondheim er en elvehavn, og Trondheim Havn har et behov for vedlikeholdsmudring av 20 000 m3 sedimenter hvert andre år. Mudringsbehovet er knyttet til de aktive trafikkområdene i havna. Det samlede behovet for tiltak i forurensede sedimenter i Trondheim havn omfatter imidlertid et betydelig større volum enn det Trondheim Havn tar rede på i forbindelse med sitt behov for vedlikeholdsmudring. Størstedelen av det påviste opprensingsbehovet er knyttet til deler av havna hvor det ikke pågår kommersiell båttrafikk. På de områder hvor Trondheim Havn utfører vedlikeholdsmudring vil det gradvis skje en miljøforbedring i de mudrede områdene. Inntil en organisert opprydding i sedimentene gjennomføres, vil det forsette å tilføres forurensede sedimenter til de mudrede områdene.

For å håndtere mudringsmasser fra vedlikeholdsmudring har Trondheim Havn rammetillatelse til mudring og dumping av rene sedimenter (Tilstandsklasse I og II) utenfor Munkholmen. Det er også etablert et deponi i forlengelsen av Pir II (ved utløpet av Nidelva) hvor det er gitt tillatelse til deponering av forurensede sedimenter.

Mange havner har en tilsvarende problemstilling. Felles er at det finnes få disponeringsløsinger som gir gode miljøtekniske løsninger innenfor en økonomisk akseptabel ramme. Mange havner har imidlertid behov for å vinne nytt landareal. Et stranddeponi hvor forurensede sedimenter kan inngå som en ressurs kan i så måte gi et positivt bidrag tilhavnen og dermed være katalysator for investeringer ved miljøtiltak i norske havner. Begrensningen ligger normalt i at forurensede sedimenter har svært dårlig bæreevne, slik at bruksområdene til et slikt landareal er begrenset i mange år. Det råder også en del usikkerhet til miljøeffekten av slike deponier. Ved å forbedre bæreevnen til sedimentene samt å forhindre at forurensninger fra sedimentene lekker ut til omgivelsene, kan forurensede sedimenter som nå anses som problemmasser omdannes til nyttemasser. Dette kan utføres ved å stabilisere massene mhp geotekniske og kjemiske formål. Utvikling av en metode for massestabilisering kan derfor bidra til økt investeringsvilje for gjennomføring av miljøtiltak i forurensede sedimenter. Prinsippbeskrivelse av metoden og gjennomførte prosjekter er gitt i vedlegg 1.

Det er imidlertid ikke alle steder hvor det er aktuelt å etablere lokale deponier. Derfor ønsker prosjektet også å gjennomføre en stor skala demonstrasjon av rensing av forurensede sedimenter.

Trondheim Havn har vært nøye med grundig dokumentasjon av utførte arbeider. Dette danner et svært godt grunnlag for videreformidling av erfaringer og kunnskap, samt at det gir et godt utgangspunkt for å utvikle tiltaksløsninger som kan gjennomføres innefor et realistisk kostnadsnivå.

Scandiaconsult AS, DNV Consulting og Selmer Skanska AS har inngått en felles intensjonsavtale for samarbeide med forurensede sedimenter, og dekker et tilnærmet komplett spekter med kompetanse og erfaringer innen kartlegging, planlegging for, disponering og behandling av forurensede sedimenter samt kvalitetssikring og verifikasjon. Selskapene vil med dette samarbeide bedre kunne utnytte sin spesielle kompetanse og bidra til nødvendig teknologiutvikling for opprydding i forurensede havnesedimenter. Kopi av avtale er gitt i vedlegg 2.

Scandiaconsult sitt søsterselskap i Finland, SCC Viatek, har over flere år arbeidet med utvikling av metoder for stabilisering og immobilisering av bløte masser, deriblant sjøsedimenter. Det har vært gjennomført flere fullskala stabiliseringsprosjekter med ulike problemstillinger, men det er fortsatt behov for utvikling av metoden. Spesielt gjelder dette med hensyn på immobilisering av forurensninger samt utvikling av utstyr for rasjonell og miljøvennlig tiltaksgjennomføring. SCC Viatek vil derfor søke om forskningsmidler via EU (Interreg IIIB) og mulig Nordtest i løpet av høsten 2002. Søknad om Interreg støtte vil bla a omfatte utvikling av massestabilisering til prosessering av produkter som kan benyttes til f eks veibygging.

1.2 Pilotprosjekt
Det er stor interesse og god vilje til å gjennomføre tiltak for å bedre miljøsituasjonen i havneområdet. Prosjektet vil legge stor vekt på å utnytte felles kunnskap og erfaringer i den etablerte samarbeidsgruppen med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim Havn, Trondheim kommune samt i ”tiltaksgruppen” bestående av Scandiaconsult, DNV Consulting og Selmer Skanska.

Fokuset i prosjektet rettes mot praktisk tiltaksgjennomføring ved utvikling av tilsetningsmaterialer og metoder for å gjennomføre massestabilisering. Rensing som tiltaksmetode vil også bli utprøvd i stor skala. Som en del av tiltaksgjennomføringen ligger også gjennomføring av mudring og utvikling av egnet mudringsmetodikk knyttet til den aktuelle tiltaksmetoden. I tillegg vil viktige faktorer for å sikre at tiltak planlegges og utføres i prioriterte områder, vurdering av alternative finansieringsmetoder og kost-nytte vurderinger av både massestabilisering og rensing være sentrale forhold som omfattes av prosjektet. Prosjektet foreslås inndelt i følgende hovedpunkter;

· Tiltaksanalyse: Utvikling av systematisk metode for prioritering av tiltak i hele havneområdet. Metoden presenteres om ønskelig som et vedlegg til SFT’s veileder for håndtering av forurensede sedimenter.
· Tiltaksgjennomføring: Massestabilisering (kjemisk og geoteknisk stabilisering).Rensing.
· Økonomisk / juridisk analyse. Kost-nytte analyse av utførte tiltak. Juridisk / økonomisk vurdering av mulighet for etablering av lokale tiltaksfond.
· Overvåking, dokumentasjon og informasjon: Overvåking av deponi og effekter på marine organismer før og etter tiltak. Overvåking og kvalitetssikring under tiltaksgjennomføringen. Rapportering og aktiv formidling av erfaringer.

Nærmere prosjektbeskrivelse er gitt i kapittel 4.

1.3 Målsetting for prosjektet
· Overordnet mål for prosjektet er å bidra til å oppfylle det nasjonale målet om at ”Forurenset grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall og lignende, skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer” (St.prp.nr. 1, MD, 2002).
· Prosjektet skal bidra til å sikre en god vannstatus for området i henhold til EUs vanndirektiv. Dette skal oppnås ved å redusere forurensningen i sedimentene.
· Prosjektet skal føre frem til en sikker metode for sanering av forurensede sedimenter i forbindelse med utbyggingsprosjekter i havneområder. Det vil bli gjennomført massestabilisering for å oppnå bedre geotekniske egenskaper samt hindre utlekking fra sedimentene. Rensing vil bli utført som et stor skala demonstrasjonsprosjekt. Sedimentene skal renses til et nivå tilsvarende Tilstandsklasse II - III.
· Et vellykket prosjekt vil gi et slagkraftig alternativ til opprydding i forurensede havnesedimenter.
· Nasjonal kompetanseheving. Prosjektet skal bidra til videreutvikling av eksisterende teknologi og innhente kunnskap fra utlandet der hvor erfaringer fra denne type arbeid er kommet lenger.
· Kost-nytte vurdering av metoden vil stå svært sentralt. Rask forbedring i geoteknisk kvalitet gir mulighet til å etablere virksomhet på stabiliserte arealer tidligere og dermed raskere inntjening for investeringene. Kan vi med dette se på forurensede sedimenter som nyttemasse som har en verdi? Mulighetene for alternative finansieringsformer i form av fondsoppbygging skal også vurderes.
· Kunnskapsoverføring. Overføringsverdien i forhold til å bruke samme teknologi i andre fjorder og havner i Norge skal være høy. Resultater fra prosjektet skal presenteres i en sluttrapport. Det vil bli arbeidet aktivt med å knytte studentoppgaver til prosjektet i samarbeid med NTNU.

2. Status og problemstilling i Trondheim havn



Resultatene fra ”Samarbeidsprosjektet” viser at Trondheim havn er forurenset av både PCB, PAH, TBT og tungmetaller. Alle stoffene er påvist i konsentrasjoner over Tilstandsklasse V med varierende tyngdepunkt i ulike deler av havneområdet. I vedlegg 3 er fordelingen av forurensningene illustrert, samt at Havneutviklingsplan 1998-2010 for Trondheim havn er vedlagt.

· Nyhavna er generelt det mest forurensede området i havna med til dels svært høye konsentrasjoner av både PCB, TBT, PAH og tungmetaller. Spesielt for Nyhavna og området opp langs Nidelva og kanalen er imidlertid en dominerende PCB-forurensning. Nyhavna trafikkeres jevnlig av store lasteskip.
· Østre deler av havneområdet fra stykkgodskaia ved Pir II mot Ila er i grove trekk dominert av forurensninger av PAH og TBT. Deler av dette området er også sterkt påvirket av store lasteskip og hurtigruta. I tillegg er det en sterk PCB-forurensning i Ila utenfor et nytt boligområde som er under bygging (tidligere Ila Jernindustri).
· Sedimentene helt vest i havna utenfor utskipingsanlegget til Killingdal gruver er meget sterkt forurenset av tungmetaller. Dette området ligger i den vestlige avgrensningen mot et annet boligområde som er under utvikling.

Kilder til forurensningene er en kombinasjon av skipstrafikk, tidligere kloakkutslipp, avfallsfyllinger på land, overvann fra byen, småbåthavner, skipsverft og landbasert industri lokalisert ved havnebassenget. I tillegg er det en pågående spredning av forurensede sedimenter fra propellstrøm, elvestrøm, stor tidevannsvariasjon og pågående utbyggingsprosjekter i strandsonen. Eksisterende industri som har bidratt til forurensingen av sedimentene er ikke lenger i drift.

”Samarbeidsprosjektet” har påvist flere kilder på land som har utslipp til elva / sjøen og som har medført forurensning av sedimentene. Flere av disse kildene er nå stoppet. Ytterligere tiltak vil bli vurdert i forbindelse med ”Plan for forurenset grunn og sedimenter i Trondheim” (saksnr 185/02) som vil bli behandlet i kommunestyret i Trondheim i løpet av juni d.å. Følgende tiltak på land for å stoppe utslipp til sjø/elva er iverksatt:

· Spillvannskulverter og ledningsnett som hadde sitt utløp til havnebassenget og Nidelva er avskjært og ledet til henholdsvis Høvringen- og Ladehammeren renseanlegg.
· Ladebekken som tidligere gikk rett ut i Nyhavnabassenget er lagt i rør og ledet til Ladehammeren renseanlegg.
· Det er utført / pågår tiltak ved de mest forurensede industritomtene med utslipp til sjøen i Trondheim, som det tidligere skipsverftet ved Nedre Elvehavn og Ila Jern ved Ilsvikøra.

Det foreligger pr i dag ingen kostholdsråd i Trondheimsfjorden, men Trondheim kommune gjennomfører nå en undersøkelse av biotilgjengeligheten av forurensningene på fisk og skalldyr som vil gi svar på om miljøgiftinnholdet i biota er så høyt at dette er nødvendig. Dette blir utført som en del av ”Trondheimsfjordundersøkelsen” som utføres av Oceanor for Trondheim kommune. Resultater fra denne undersøkelsen vil foreligge i løpet av juni 2002, og vil bli ettersendt.

Det etablerte deponiet ved Pir II er planlagt benyttet som containerlastområde. Stabiliteten på området blir derfor en viktig faktor for den fremtidige virksomheten. I tillegg kan en geokjemisk stabilisering av massene i deponiet bidra til at forurensede sedimenter kan fylles opp over det tidevannspåvirkede sonen og utvide deponiets kapasitet til omtrent det dobbelte av i dag (dagens tillatelse gir lov til fylling opp til LAT – laveste astronomiske tidevann). Deponiet ved Pir II har ved gjeldende tillatelse kapasitet til å ta i mot ca 60 000 m3 forurensede sedimenter, hvorav 20 000 m3 alt er utført. Dette dekker på langt nær all forurenset masse fra havnebassenget, og Trondheim Havn har behov for ny disponeringsløsning om 3-4 år. Det vurderes derfor å etablere et større deponi i Trondheim havn. I tillegg til å løse de til dels store miljøproblemene lokalt i Trondheim havn, er et slikt deponi også tenkt som mulig mottak av forurensede sedimenter fra øvrige havner i Trondheimsfjorden. Behovet for å dokumentere at en stabilisert deponiløsning er miljømessig forsvarlig, gir ønsket bedring i bæreevne og dermed kan være en økonomisk realiserbar tiltaksmetode er derfor stor. Deponiet ved Pir II er i så måte svært godt egnet.

3. Beskrivelse av samarbeidspartnere



3.1 Trondheim Havn
Det er etablert en arbeidsgruppe i ”Samarbeidsprosjektet vedrørende plan for forurenset grunn og sedimenter i Trondheim”. Prosjektet er ledet av Miljøavdelingen i Trondheim kommune og har følgende deltakere:

· Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag (Kontaktperson G.A. Røstum)
· Miljøavdelingen i Trondheim Kommune (Kontaktperson M. Langedal)
· Utbyggingskontoret i Trondheim Kommune (Kontaktperson T. Furuberg)
· Plan og Bygningsenheten i Trondheim Kommune (Kontaktperson M.Nicolic / P.Heide)
· Trondheim Havn ( Kontaktperson J. Angelsen )

3.2 Scandiaconsult AS
Scandiaconsult er blant Nordens ledende tekniske rådgivere med til sammen 2000 medarbeidere i Norge, Sverige og Finland. I Norge er det ca 450 medarbeidere. Selskapets styrke er prosjektarbeid innenfor et flerfaglig miljø som har som formål å sikre oppdragsgivers krav både til prosjektøkonomi og kvalitet på løsninger. Selskapets kvalitetssystem er sertifisert i hht NS-EN ISO 9001.

Scandiaconsult har bred erfaring fra forurensningsundersøkelser og tiltaksplanlegging, både i forurensede sedimenter og forurenset grunn både i Norge, Sverige og Finland. Selskapet har også det største geoteknikkmiljøet i Norden, hvorav en meget erfaren faggruppe på ca 30 medarbeidere er lokalisert i Trondheim. Scandiaconsult har en sterk målsetting om at miljømessige tiltak i havner skal koordineres med driftsmessige utviklingsmuligheter, for å best mulig grad å sikre kostnadsmessige gjennomførbare løsninger. Scandiaconsult har i så måte en styrke med den tverrfaglige fagsammensetningen med integrert samarbeid. Det pågår et aktivt arbeide med kunnskapsoverføring på tvers av fag og landegrenser.

Scandiaconsult AS har vært miljørådgiver for Trondheim Havn over flere år og har vært en aktiv del i prosjektet fra tidlig kartleggingsfase, via tiltaksplanlegging og risikovurdering til planlegging, oppfølging og kontroll av mudrings- og dumpeprosessen. Sentralt i prosjektet har vært rollen som myndighetskontakt. Våre erfaringer fra dette prosjektet, som også er sett på som et utviklingsprosjekt, vil naturlig videreføres i dette prosjektet. Andre referanseprosjekter vi ønsker å fremheve er miljøovervåking ved Øresundsforbindelsen, miljøkonsekvensanalyse for mudring i Gøteborg havn, miljøopprydding ved Hamarby Sjøstad samt massestabilisering i Fredrikshavn. Selskapets kvalitetsbevis og liste over relevante referanseprosjekter er vist i vedlegg 4.

3.3 Det Norske Veritas - DNV Consulting
Det norske Veritas (DNV) har ca 5600 medarbeidere i 100 land, hvorav ca 2000 arbeider i Norge. Miljø- og sikkerhetsrådgivning er organisert i DNV Consulting og knyttet til kontorene i Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo. DNV Consulting har ca 300 medarbeidere. DNV stiller strenge krav til kvalitet på arbeider som utføres av DNVs personell. Det betyr at for hvert prosjekt utnevnes en egen kvalitetsansvarlig. Prosjektstyring og kvalitetssikring generelt vil bli ivaretatt i henhold til DNVs sertifiserte Kvalitetssystem (ISO 9001).

DNV har bred erfaring fra undersøkelser og tiltak, både i forurensede sedimenter og forurenset grunn.
DNVs gruppe på ca 40 miljørådgivere består av bl.a. marinbiologer, kjemikere og sivilingeniører som kan løse tverrfaglige miljøutfordringer. I Norge er DNV en av de ledende aktørene innen forurensede sedimenter.

DNV har bl.a. vært engasjert av SFT i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten ”Miljøgifter i norske fjorder – Ambisjonsnivåer og strategi for arbeidet med forurenset sjøbunn” som kom i desember 2000. DNV ble valgt i konkurranse med både forskningsmiljøer (NIVA etc) og konsulenter. DNV har for SFT sett på forskjellige teknologier som kan egne seg som tiltak mot forurensede sedimenter i Norge og sett på kostnader for tiltakene og for kildebegrensning. SFT var meget fornøyde med måten som DNV utførte oppdraget på (ref. Hans Aasen og Anne Kathrine Arnesen i SFT).

DNV har også en helt oppdatert database for beregning av kostnader for tiltak i forurensede sedimenter basert på erfaringer fra tidligere utførte prosjekter i Norge og i utlandet som også er meget egnet for dette prosjektet. DNV har utarbeidet kostnadsberegningsmodellen for tiltak i forurensede sedimenter som brukes i SFT-rapport 1774/2000.

DNV har personell som siden 1993 har hatt en sentral rolle i bl.a. saneringen av Haakonsvern (innsamling av over 500 prøver, risikovurdering etc) og undersøkelser i forkant av dette arbeidet. DNV har i 2001 oppdatert det geografiske informasjonssystemet hvor alle data ligger lagret fra sedimentundersøkelsene på Haakonsvern (på oppdrag av Forsvarsbygg). DNV har også personell som har detaljstudert en rekke prosjekter i utlandet som gjelder både mudring/deponering og tildekking.

DNV har nylig på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder utarbeidet en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Kristiansandsfjorden. Det er utarbeidet en meget detaljert plan for hvilke områder i Kristiansandsfjorden som krever sanering av forurensede sedimenter. Detaljerte forslag til tiltak er beskrevet med tilhørende kostnader.

Liste med utvalgte referanser er gitt i vedlegg 4.

3.4 Selmer Skanska AS
Selmer Skanska er et heleid selskap av Skanska konsernet, som er et av verdens største bygg- og anleggs-selskap med ca 140 milliarder i årlig omsetning . Selskapet er landsdekkende og utfører de fleste oppgaver innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Selskapet har i dag landets største private sjøredskapsflåte og en stor del av ustyret er egenutviklet. Sjøavdelingen har sin base i Stavanger med distriktskontor / avdelinger som dekker hele landet. Selskapet har også en egen dykkeravdeling med erfarne anleggsdykkere samt eget mannskap til å betjene sjøutstyret.

Selmer Skanska har utført flere miljømudringsoppgaver, blant annet i Trondheim havn og på Aker Stord. I tillegg har selskapet utført flere prosjekter med tildekking av forurensede sedimenter, blant annet i Odda hvor SFT har laget en sluttrapport. Referanseliste er gitt i vedlegg 4.

Selmer Skanska har en samarbeidsavtale med Deconterra om samarbeid på rensing av forurenset jord og sedimenter. Til sammen har de to selskaper utført oppdrag knyttet til rensing av større mengder jord på Lillestrøm og i Nydalen i Oslo.

Opprensing av forurensede sedimenter er et satsingsområde for Selmer Skanska, og selskapet har både vilje og ressurser til å satse på forskning, utvikling og investering knyttet til dette området.

Utstyr pr i dag:
· 3 kombinert mudre/kranapparater
· 1 miljøgrabb 1 boreflåte
· 5 stk taubåter
· 4 stk 150 m3 splittlektere
· 2 stk 300 m3 splittlektere
· 27 stk modulpontonger – Flexifloat
· 70 Selmer pontonger
· 26 arbeidsbåter

4. Prosjektbeskrivelse



4.1 Tiltaksanalyse
Forurensningssituasjonen i de fleste havnene er kompleks, og tiltaksbehov er knyttet til følsomheten til marine organismer samt til risiko for menneskelig påvirkning. Følsomhet og eksponeringsrisiko er relatert til aktiviteten i området så vel som til graden av forurensning. Før gjennomføring av tiltak er det derfor svært viktig å kjenne forurensningssituasjonen godt og gjøre en samlet vurdering av tiltaksbehov i hele havnebassenget. Dette kan også utvikles til en tiltaksplan for etappevis gjennomføring.

Tiltaksplanen for Trondheim havn gjelder opprydding i havneområdet generelt, og er ikke avgrenset til tiltak knyttet til nødvendig havneaktivitet. Tiltaksplanen vil ta hensyn til den utførte kildekartleggingen og resultater fra ”Trondheimsfjordundersøkelsen” for å sikre at tiltakene i prosjektet bidrar til en positiv langtidseffekt.

For prioritering av tiltak vil metoden som er brukt i tiltaksanalysen for forurensede sedimenter i Kristiansandsfjorden bli lagt til grunn. Dvs at hver forurenset lokalitet i Trondheimsfjorden vil bli gitt en rangering basert på utvalgte miljøparametere. Denne rangeringen sammen med kost-nytte vurderingen brukes som veiledning når rekkefølgen for tiltak skal bestemmes.

I tillegg til å gi svar på hvilke områder som bør prioriteres for tiltak i Trondheim havn, skal det utvikles en systematisk metode for gjennomføring av tilsvarende tiltaksanalyser i andre havner basert på erfaringene fra bl.a. Trondheim og Kristiansand. Metoden kan om ønskelig presenteres på en slik måte at den kan benyttes som vedlegg til SFT’s veileder for Håndtering av forurensede sedimenter som er under utarbeidelse.

4.2 Tiltaksgjennomføring
· Massestabilisering
· Rensing
· Mudring og transport

4.2.1 Massestabilisering
SCC Viatek har utviklet en metode for stabilisering av løs leire, gytje, torv eller mudringsmasser som gir massene bedre geotekniske egenskaper (økt bæreevne og økt skjærfasthet). Ved stabilisering benyttes hurtigtørkende sement og bindemiddel som tilpasses materialet som skal stabiliseres. For forurensede sedimenter kan det i tillegg benyttes tilslagsmaterialer som medfører redusert utlekking av forurensninger fra massene. SCC Viatek har videreutviklet denne metoden og har i økende grad fokusert på muligheten til å anvende produksjonsavfall som deler av tilslagsmaterialet.

Prosjektet vil ta utgangspunkt i den tilgjengelige teknologien for massestabilisering i SCC Viatek. Egnet bindemiddel vil bli vurdert og utprøvd og det vil bli utført laboratorieforsøk på prøver av sedimentene. Testene vil gi svar på om metoden kan gi ønsket bæreevne på sedimentene og i så fall hvilken bindemiddel og dosering som skal benyttes. Et utvalg av tilslagsmaterialer som gir tilstrekkelig bæreevne vil så bli vurdert mhp geokjemiske egenskaper ved hjelp av utlekkingstester. Økt bæreevne vil i seg selv gi mindre setninger som igjen gir redusert utlekking av forurenset porevann fra sedimentene i deponier. Eksempelvis er det for deponiet ved Pir II i Trondheim beregnet at det vil oppstå setninger i størrelsesorden 0,5-1 m. Setningene skjer i de forurensede sedimentene og består i sin helhet av fortregning av porevann.

Det blir lagt vekt på å undersøke om det finnes lokalt tilgjengelig produksjonsavfall som er egnet som delkomponent i bindemiddelet. Eksempler på ulike typer produksjonsavfall som vil bli utredet er mikrosilica og produksjonsavfall fra Hustadmarmor og Norske Skog. Det er et behov for å videreutvikle nye anvendelser av denne type produksjonsavfall som det også er stor lokal tilgang på. Dette vil i så fall være et viktig element for å redusere tiltakskostnadene.

Videre må utstyr for gjennomføring av selve stabiliseringsmetoden utvikles. Alternativer som vil bli vurdert er å stabilisere massene etter at massene allerede er mudret opp og fylt inn i deponiet, eller å mudre og stabilisere massene i en blandingspram i en prosess. I dette arbeidet ligger også å vurdere ulike mudringsmetoder som er egnet for dette tiltaket konkret, og som samtidig medfører liten spredning av forurensede sedimenter. Det vil forøvrig bli lagt vekt på å tilpasse eksisterende metoder til norske forhold, som er preget av store transportavstander og relativt små mudringsoppgaver.

Prosjektet skal gi svar på:
· Kan sedimenter med særlig PCB og TBT i tilstandsklasse V stabiliseres slik at en i miljømessig forsvarlig utlekking kan garanteres ?
· Hvordan skal sedimentene stabiliseres for også å kunne tåle tung kaitrafikk uten å miste styrke over tid?
· Kan produksjonsavfall fra lokal virksomhet benyttes som tilslagsmateriale?
· Hva er maks. vanninnhold i muddermassen for at den skal kunne stabiliseres og hvilke mudringsteknologier kan da brukes ?
· Er det nytte-kost effektivt å bruke stabiliserte forurensede sedimenter til etablering av nye landarealer?

4.2.2 Rensing
Ikke alle steder er muligheten og interessen for å etablere sikre stranddeponier til stede. Prosjektgruppen ønsker derfor også å demonstrere at det er mulig å rense marine sedimenter i nivå med Tilstandsklasse II –III i hht SFT 97:03, innenfor en økonomisk akseptabel ramme. Rensing av masser har form av demonstrasjon og utvikling, ikke forskning. Rensing av forurensede marine sedimenter fra Trondheim foreslås utført i full skala på en begrenset mengde materiale (i størrelsesorden 5 000 m3).

Rensing av forurensede marine sedimenter og forurenset jord på land har mange fellestrekk. Ved valg av renseløsninger er kostnader det mest sentrale elementet ved siden av risikoreduksjon. Det er en målsetting at de demonstrerte renseløsninger i operasjonell fullskala skal kunne gjennomføres innenfor en kostnad på ca 300 kr/tonn med akseptabel miljørisiko, og føre til minimalt behov for deponering av forurensede sedimenter.

I dette prosjektet vil det bli benyttet en kombinasjon av tradisjonell våt mekanisk separasjon og teknologier som er beskrevet og vist i vedlegg 5.

4.2.3 Mudring og transport
Utvikling av mudringsteknologi for forurensede sedimenter er som for behandlingsteknologi en kontinuerlig prosess. Nye teknologier introduseres stadig, mens teknologi som har vært vurdert som lovende kan bli droppet. Likevel er det slik at hovedtrekkene i stor grad forblir de samme. Aktuelle mudringsmetoder som vil bli videreutviklet vil i hovedtrekk bygge på følgende kjente metoder;
o Grabbing
o Sugemudring
o Graving med bakgraver

Alle disse metodene har ulike fordeler og ulemper knyttet til spredning av forurensede sedimenter, rigg-kostnader, presisjon, forflytning av vannmengder etc. Metodene innebærer også en eller annen form for transport av massene som medfører spredning av forurensede partikler i varierende grad.

Selmer har investert i en grabb spesielt med tanke på skånsom miljømudring. Dette er en tett grabb som gir et horisontalt kutt, og er vist i vedlegg 6. Grabben styres med GPS som gir nøyaktig posisjonering og mulighet for selektiv mudring av forurensede og rene sedimenter. Dette utstyret benyttes i dag ved Aker Stord med gode erfaringer, og Selmer arbeider aktivt med videreutvikling av mudringsmetoden for å gjøre den mer fleksibel. Den tidligere utførte mudringen av forurensede sedimenter i Trondheim havn ble utført som miljøtilpasset gravemudring. Partikkelspredningen fra dette arbeidet ble overvåket kontinuerlig, og resultatene ble vurdert i forhold til spredningen som følger av den normale havnetrafikken. Både Selmer Skanska og Scandiaconsult var involvert i dette arbeidet. De felles erfaringene fra denne mudringen og den foreliggende dokumentasjonen gir et godt grunnlag for å vurdere hvilke forbedringstiltak som vil gi best effekt.

Mudrings- og transportmetoden som til slutt vil bli valgt i forbindelse med massestabiliseringen må vurderes i forhold til hvilken stabiliseringsteknikk som velges (stabilisering i etablert deponi, eller utvikling av en kombinert mudrings- og stabiliseringsprosess). Vesentlig ved valg av metode både for massestabilisering og rensing er for øvrig å holde vanninnholdet i massene lavt, i tillegg til å medføre liten partikkelspredning.

4.3 Økonomisk / juridisk analyse
Tiltak mot forurensede sjøsedimenter utføres vanligvis ved behov for mudring eller utfylling, eller ved etablering av andre installasjoner som berører forurensede sedimenter. Det er blant annet en økende boligutvikling i strandnære områder. Slike byggesaker medfører ofte inngrep direkte i strandsonen og i strandnære sedimenter. Det er ikke nødvendigvis de berørte sedimentene som utgjør den største miljørisikoen i en havn eller et fjordområde. Likevel er det her tiltakene blir utført fordi det er i slike tilfeller det er mulig å skaffe finansiering.

Etter slike flekkvise tiltak kan forurensning fra andre deler av havnebassenget spres inn på det området hvor tiltak alt er utført. Næringskjeden på det "rene" området eksponeres også av forurensning fra andre deler av havnebassenget, og effekten av tiltakene blir da begrenset. Det er derfor viktig at miljøtiltak i havnebassenger gjennomføres mest mulig samlet.

For å få til dette er finansiering sentralt, og fordeling av kostnadene må skje på en fornuftig måte mellom parter som har aktivitet i strand-/havne-områder. Prosjektet legger derfor opp til en todelt økonomisk- juridisk analyse:

· Lokale tiltaksfond
Oppbygging av et lokalt tiltaksfond for forurensede sedimenter kan skaffe til veie midler for å gjennomføre en tiltaksplan basert på en tiltaksanalyse beskrevet i pkt. 4.1. Et slikt fond bør bestå av både forurensere og brukere av havnebassenget. Med forbehold om aksept fra Trondheim Bystyre i juni vil Trondheim kommune utrede juridiske og økonomiske muligheter for å etablere et tiltaksfond for Trondheim havnebasseng som en del av Pilotprosjektet. Prosjektet vil omfatte følgende juridiske og økonomiske vurderinger:

o Lovlighet av å benytte en andel av eksisterende avgifter som bidrag til tiltaksfondet.
o Lovlighet av å opprette en miljøtiltaksavgift i forbindelse med utfylling fra land eller etablering av andre installasjoner som berører forurensede sedimenter.
o Vedtekter for tiltaksfondet.
o Nødvendig størrelse på fondet.
o Nødvendig bidrag fra forskjellige bidragsytere til fondet for å rydde opp i et 5-10 eller 15 års perspektiv.

· Kost-nytte analyse
Det vil bli utført en analyse av alle kostnader knyttet til de utførte tiltakene i Pilotprosjektet. Dette omfatter mudring, massestabilisering og rensing. Alle kostnader og mulige inntekter knyttet til begge tiltaksmetodene skal inkluderes i regnestykket. Investeringskostnadene for gjennomføring av massestabilisering vil bli vurdert opp mot fremtidige muligheter for inntektservervelse på nyetablerte landarealer. Kost-nytte vurderingen for rensing skal videre omfatte alle kostnader og mulige inntekter ved gjenbruk av renset masse. Basert på en slik samlet oversikt vil kostnader og nytteeffekt ved de to ulike tiltaksmetodene bli vurdert opp mot hverandre.

Kost-nytte vurderingen vil bli sammenlignet med tilsvarende vurderinger fra andre tiltak mot forurensede sedimenter utført i Norge (Sørfjorden, Haakonsvern, Aker Stord, Sandefjord etc.).

4.4 Overvåking, dokumentasjon og informasjon
4.4.1 Overvåking og dokumentasjon
Deponiet i Trondheim havn vil bli overvåket ved å bygge videre på det etablerte overvåkingsprogrammet for deponiet som er startet opp i år (vedlegg 7). Overvåkingsprogrammet er utarbeidet av Scandiaconsult AS i samarbeid med marinbiologer ved Oceanor. Programmet omfatter følgende forhold:
· Påvirkning av organismer i og utenfor deponiet.
· Sandfilterlagets egenskaper.
· Utlekkingstester av TBT.

For å overvåke eventuelle effekter på marine organismer fra deponiet er det foreslått å overvåke blåskjell og grisetang i i totalt 6 målestasjoner rundt deponiet. To av målestasjonene er referansestasjoner som inngår i Trondheimsfjordundersøkelsen som Oceanor har utført for Trondheim kommune fra 2000. Målestasjonene er plassert med hensikt å kunne vurdere resultatene i forhold til bakgrunnsverdier funnet før etableringen av deponiet. Overvåkingen er startet i år, og vil derfor også gi referanseverdier før og etter stabilisering av forurensede sedimenter i deponiet. Programmet har til hensikt å dokumentere effekten fra deponiet på marine organismer vurdert i forhold til effekten fra sedimenter som er eksponert for båttrafikk. Analyseprogrammet omfatter organiske og uorganiske miljøgifter (PCB, PAH,TBT, Cd, Pb, Hg, Cu, Zn). I tillegg omfatter overvåkingsprogrammet en dokumentasjon av de filtrerende egenskapene til sandfilterlaget i deponiet. Dette vil bli utført ved hjelp av supplerende kornfordelinger og prøver fra to stk brønner som vil bli etablert i selve filtersonen. Det skal også utføres utlekkingstester mhp TBT fra sedimentene i deponiet. Disse vil bli utført både som standard utlekingstester og som modifiserte tester som er tilpasset det naturlige miljøet. Det skal også utføres analyser på porevannet i sedimentene i deponiet, for å avklare det totale utlekkingspotensialet.

I tillegg vil alle praktiske arbeider som gjennomføres i prosjektet bli grundig dokumentert. Ved massestabiliseringen vil både geotekniske og geokjemiske egenskaper bli undersøkt i laboratoriet. Mudringsmetoden vil bli overvåket og dokumentert ved å benytte utstyret for kontinuerlig overvåking av turbiditet som Trondheim Havn har utviklet. Metoden er tidligere evaluert (Scandiaconsult rapport 13076 nr 4) og erfaringer fra de tidligere arbeidene vil bli tatt til følge i Pilotprosjektet. Blant annet ble det konkludert med at det er behov for en utvidet kjemisk analyse av vannkvaliteten i løpet av mudringsovervåkingen, noe som vil bli lagt inn i prosjektet. En interessant ny del av overvåkingen er kartlegging av hva som skjer rett etter at masser er tilført deponiet. Videre vil en se på om det er svingninger i vannkvaliteteten på utsiden av deponiet når det foregår innfylling.av masser.

I vedlegg 7 er det pågående overvåkingsprogrammet for deponiet samt overvåkingsplanen som ble benyttet ved mudringsarbeidene i 2001 vedlagt i sin helhet.

4.4.2 Informasjon
Alle vesentlige tekniske, vitenskaplige og økonomiske data skal sammenstilles og rapporteres årlig. Det skal utarbeides delrapporter i etterkant av hver milepel (vist på vedlagte fremdriftsplan) for hver av de fire hovedtemaene i prosjektet. Hver delrapport skal omfatte en oppsummering av erfaringer som belyser vurderinger og begrunnelsen for de valg som er gjort. Årsrapportene skal kunne offentliggjøres på SFTs hjemmeside.

Det vil bli utnevnt en informasjonsansvarlig i prosjektet som skal godkjenne all informasjon som skal offentliggjøres, slik at denne til enhver tid er entydig.

Prosjektet skal ha en aktiv holdning til formidling av resultater og erfaringer til andre fagmiljøer, myndigheter og eiere av forurensede sedimenter. Dette vil blant annet bli gjort gjennom foredrag i Miljøringen og Havneforeningen. For ytterligere å bidra til kunnskaps-oppbygging og –overføring vil det bli arbeidet aktivt med å knytte studentoppgaver til prosjektet. Muligheten for diplomoppgaver eller en dr ing oppgave vurderes nå samarbeid med NTNU. Det har tidligere blitt utført både diplomoppgave og prosjektoppgaver av studenter ved NTNU i tilknytning til forurensede sedimenter i Trondheim havn, og det er etablert en god kontakt med høyskolemiljøet i Trondheim.

5. Verifikasjon



Alt arbeid utført i prosjektet vil bli verifisert. Dette innebærer:
· Kontroll av at prosedyrer som er utarbeidet er relevante for prosjektet.
· Kontroll av at arbeidet utføres i henhold til de planer som er utarbeidet.
· Kontroll av at prosedyrer blir brukt slik som beskrevet.
· Kontroll av prøvetakingsarbeid, herunder bl.a. kontroll av resultater og en sannsynlig-hetsvurdering av disse og kontroll av akkreditering.
· Kontroll av rapporter som utarbeides.

6. Prosjektadministrasjon



6.1 Prosjektorganisasjon
Prosjektet vil bli organisert med en styringsgruppe, prosjektledelse og en arbeidsgruppe som vist på organisasjonskartet, vedlegg 8.

6.2 Prosjektstyring
Trondheim Havn vil stille en egen erfaren prosjektleder for dette prosjektet. Han har over tid vært sentral i planleggingen, og har fulgt alle forberedende arbeider også i nært samarbeid med Scandiaconsult. Hans påtenkte roller i Pilotprosjektet er å formidle informasjon mellom styringsgruppen og arbeidsgruppen, og å sørge for at tidsrammer og økonomiske budsjetter følges. Han vil få et periodisk rapporteringsansvar til styringsgruppen.

Gjennomføringen av prosjektet krever en uavhengig kvalitetskontroll og verifikasjon utenfor prosjektlederen. Denne rollen er tiltenkt DNV Consulting, men med annet personell enn den som deltar i det faglige arbeidet i arbeidsgruppen.

Deltakerne i hhv. styringsgruppe og arbeidsgruppe er vist i vedlagte forslag til organisasjonsplan.

7. Fremdrift



Fremdriften i prosjektet er vist skjematisk i revidert fremdriftsplan, vedlegg 9. I tillegg er det vedlagt en detaljert aktivitetsplan.

Det legges opp til en rask fremdrift med sterkt fokus på gjennomføring av konkrete tiltak tidlig i prosjektet. Dette er mulig i Trondheim havn, da nødvendige tillatelser allerede foreligger:

· Godkjent reguleringsplan.
· Rammetillatelse til stranddeponi.

Prosjektet legger opp til mudring, transport og stabilisering av 35 000 m3 i i fase 1 av prosjektet som gjennomføres i 2002. Rensing inngår også i fase 1, og vil bli utført som en storskala demonstrasjon av 5 000 m3 sedimenter rett etter årsskiftet 2002/2003. Under forutsetning av at nødvendige endringer i den foreliggende tillatelsen til deponiet godkjennes, og ytterligere delfinansiering fra forskningsprosjekt eller tiltaksfond, legges det opp til en fase 2 hvor det gjennomføres tiltak i ytterligere 60 000 m3 forurensede sedimenter i 2003. Valg av tiltaksmetode i fase 2 vil bli utført på bakgrunn av kost-nyttevurderinger etter gjennomført massestabilisering og rensing i fase 1. Øvrige aktiviteter som inngår i prosjektet er vist i fremdriftsplanen. Endelige mengder vil bli løpende vurdert i prosjektet basert på kontinuerlig erfaringsoppbygging.

8. Kostnader



8.1 Budsjett
Prosjektet har i hht foreslåtte plan en total kostnadsramme på kr 49,1 millioner eks mva frem til år 2004, som vist i tabell 1. Hoveddelen av arbeidet vil bli utført ved månedsskiftet 2002 / 2003, og kostnadene kan derfor justeres noe på ulike års budsjetter.

Tabell 1: Budsjett for pilotprosjekt i Trondheim havn.
Aktivitet 2001 2002 2003 2004

Etablering av deponi. 7 000 000,-

Prosjektadministrasjon. 300 000,- 200 000,- 50 000,-

Mudring / massestabilisering inkl forberedelse og lab analyser. 11 200 000,- 18 000 000,-

Mudring / rensing. 3 800 000,-

Overvåking (mudring/transport og deponi) 800 000,- 450 000,- 200 000,-

Tiltaksfond 150 000,-

Avslutning og sikring av deponi. 5 300 000,-

Utvikling, vurdering og rapportering. 700 000,-Delrapport m/ tiltaksplan. Årsrapport m/ veileder for tiltaksanalyse 750 000,-Årsrapport m/ Kost-nytteanalyse. 200 000,-Sluttrapport

SUM 7 000 000,- 13 150 000,- 28 500 000,- 450 000,-

Alle kostnader er oppgitt i 2002 kr, eks mva. Detaljert kostnadsoverslag er vist i vedlegg 10.

8.2 Foreløpig finansiering
Trondheim Havn har allerede i 2001 investert betydelige midler i forberedende arbeider, men som like fullt må regnes inn i budsjettet for etablering av et slikt stranddeponi. Dette er kostnader som uansett må utføres i denne type prosjekt. Fordelen her er at forholdene ligger til rette for å komme i gang med de konkrete tiltakene raskt. Ved at Trondheim Havn stiller sitt deponi ved Pir II til disposisjon i prosjektet fører dette til at de raskere enn ellers vil ha behov for en ny disponeringsløsning for forurensede sedimenter fra vedlikeholdsmudring. Dette gir raskere investeringsbehov for Trondheim Havn enn ved vanlig vedlikeholdsbehov. Dette er i så måte en ”usynlig ” egenadel som ikke inngår i kostnadsberegningene.

Det foreløpige bidraget fra Trondheim kommune er 150 000,- i form av egeninnsats. Det er imidlertid planlagt at havnestyrets leder skal ha et møte med ordføreren i Trondheim i nær framtid for å diskutere et større bidrag fra Trondheim kommune til prosjektet. Det er forutsatt at en avklaring vil finne sted rett over ferien. SFT vil snarest bli informert om resultater fra dette.

Mudrings- og stabiliseringsarbeider planlagt for fase 2 (utførelse i 2003) forutsettes delfinansiert av forskningsmidler og ev fondsmidler i tillegg til Trondheim Havn sin egenandel samt bidrag fra SFT. Søknad om Interreg støtte vil bli utarbeidet i løpet av høsten 2002, med oppstart av prosjekter i løpet av 2003. Partnere til et slikt samarbeide skal være fra hhv Finland, Sverige, Norge og Litauen. Trondheim Havn vil være norsk partner i søknaden. Interreg finansieringen er 50 % av de aksepterte totale kostnadene fra programmet starter. Samlede kostnader for prosjektet i 2003 og 2004 er kr 28 950 000,- hvorav det vil bli søkt om Interreg støtte til 50 % av dette. I tillegg vurderes det å søke støtte fra Nordtest om et mindre beløp for utvikling av ny anvendelse av produksjonsavfall. En nærmere beskrivelse av planer søknad om prosjektstøtte via Interreg og Nordtest er gitt i vedlegg 11.

I tillegg vil også den etablerte ”tiltaksgruppen” (Scandiaconsult, DNV og Selmer Skanska) bidra med en egenandel. Denne egenandelen vil komme i tillegg til den stipulerte kostnaden i form av egeninnsats ved utvikling av metoden og utgjøre en ”merverdi” for prosjektet. Egenandelen inneholder også en utdanningspakke med seminarer for kompetanseoverføring fra prosjektet og eventuelt oppfølging av studenter.

Trondheim Havn vil stille til rådighet total kr 18 550 000,-.
Trondheim kommune bistår med kr 150 000,-.
Resterende beløp på totalt kr 30 400 000,- eks mva for hele prosjektet forutsettes finansiert av SFT i kombinasjon med øvrige finansieringskilder.

Alternative finansieringskilder er fortsatt uklare, og finansiering forutsettes nærmere diskutert. Det tas videre forbehold om endelig godkjenning av Trondheim Havnestyre.

9. Ytterligere informasjon om prosjektet



Denne beskrivelsen er ment å gi en oversikt over hovedinnholdet i prosjektet. Trondheim Havn vil i samarbeid med tiltaksgruppen bestående av Scandiaconsult, DNV, og Selmer Skanska komme tilbake med nærmere orientering om prosjektet.

Vedlegg


  1. Massestabilisering. Prinsippbeskrivelse og referanseprosjekter.
  2. Avtale mellom Scandiaconsult, DNV og Selmer Skanska.
  3. Trondheim Havn. Fordeling av forurensninger. Havneutviklingsplan 1998-2010.
  4. Referanselister for ”tiltaksgruppen” Scandiaconsult, DNV og Selmer Skanska.
  5. Rensing av forurensede marine sedimenter. Beskrivelse fra Deconterra.
  6. Selmer Skanskas miljøgrabb.
  7. Overvåkingsprogram for deponi ved Pir II. Overvåkingsprogram – anleggsperioden 2001.
  8. Organisasjonsplan for Pilotprosjektet.
  9. Framdriftsplan for Pilotprosjektet.
  10. Kostnadsoverslag.
  11. Alternativ finansiering. Interreg IIIB, Nordtest.