Forsiden Nyheter "Fremtidens havner" - teknologiens muligheter og utfordringer
3. oktober 2017

"Fremtidens havner" - teknologiens muligheter og utfordringer

Trondheim Havn var vertskap da Norske Havners arrangerte fagseminar om maritim teknologi for fremtidens havner. Ny og eksisterende teknologi ble presentert med både forsker-, havne- og vareeierperspektiv.


Fagseminaret om fremtidens havner tok sikte på å introdusere fremtidens maritime teknologi, dens muligheter og utfordringer, for norske havner og interessenter tilknyttet næringen. Havneledere, forskere, vareeiere og studenter deltok på seminaret som vekslet mellom foredrag, uformelle meningsutvekslinger og ekskursjon med SINTEF Ocean.

Dag en på seminaret hadde en rekke interessante og aktuelle innledere som berørte digitalisering og automasjon i transportkjeden. Foredragene skapte grobunn for videre dialog under workshopen på dag to under seminaret. 


Forskningssjef Beate Kvamstad-Lervold fra SINTEF Ocean tok oss gjennom hvordan den 4. industrielle revolusjonen har resultert i det de har omtalt som Shipping 4.0 i sitt innlegg.

Kunnskapsutveksling


Terje Meisler, maritim sjef i Trondheim Havn, snakket om Trondheimsfjorden som verdens første testområde for autonome fartøy. Å etablere og legge til rette for testing av autonome fartøy er beveggrunnen for prosjektet som gjør mulighetene store for å utveksle ideer og tiltak i byen, sa Meisler. Avtalen som gjorde Trondheim til testområde ble underskrevet 30. september 2016, og det er dermed ett år siden partene tilrettela for tester og fullskalaprogram rundt fjorden og i de nærliggende kystområdene.

 
Det grønne skiftet, demografiske endringer og økende digitalisering, gjør at alle innen havnevirksomheten må operere med blikket fremover. Meisler påpekte at det å samle aktører med felles interesse sammen, som med testsenteret i Trondheimsfjorden, gir kunnskap på tvers av disipliner, og unike muligheter til å utveksle erfaringer. 

Industri 4.0 og Shipping 4.0


Fra SINTEF forklarte Beate Kvamstad-Lervold om den fjerde shipping-revolusjonen – jamfør industri 4.0 – og hvordan det som skiller det ene fra den andre er at innen shipping, er kommunikasjon mellom skip og land fortsatt en utfordring. Også hun introduserte ubemannede og autonome fartøy som en faktor som kan gi gode muligheter for sikrere og mer miljøvennlig skipsfart. 


Ørnulf Jan Rødseth fra SINTEF Ocean forklarte hvordan autonomi og energieffektive fartøy kan fjerne mannskap vekk fra farlige arbeidsoppgaver, og senke drift- og vedlikeholdskostnader som følge av nye muligheter til utforming og lasteegenskaper. Konseptstudien Munin, eksempelvis, ser på hvordan en helt ubemannet tørrbulk-fraktebåt foretar interkontinentale reiser.

Ole Hartvig Bakke fra Allskog forklarte, fra vareeierperspektivet, hva som må være på plass før de skal velge autonomt.

Sikre og effektive båttyper, gode løsninger for lasting og lossing ved kai og tilrettelagte terminalområder er elementer han trakk frem som viktige for å ivareta logistikkflyt på en lønnsom og sikker måte. 

«Someone has to pay for it»


Oppgradering av infrastruktur og teknologi, mente Eryn Dinyovszky fra Yilport Nordic, er av liten betydning for kunden i den andre enden, dersom prisen øker proporsjonalt, uten å resultere i mer effektive prosesser. "Consumers don’t care", fortalte hun, og manet samtidig til å "Go online, or go away", og at frem til nå har havnene i Norden ikke tilrettelagt godt nok for å introdusere sine tjenester digitalt.

På Workshopen gikk noen av diskusjonene på hvordan teknologiutviklingen, som ble beskrevet dagen før, ville påvirke den daglige driften av havnene. Og hvordan vil teknologien medføre endringer i kompetansebehovet hos havnene fremover?


Terje Meisler summer gårsdagens foredrag, og legger frem elementene i workshopen.

- Mange av tingene kan oppleves som science fiction-aktige - helt til de blir virkeliggjort, som med Yara Birkeland sa Terje Meisler som et oppspill til videre diskusjon. 

Bjørn Tore Orvik snakket dagen før om Yara Birkeland, det hel-elektriske og autonome fartøyet som skal settes i drift mellom Porsgrunn og Brevik, og erstatte frakt av gjødsel som i dag fyller 40 000 lastebillass årlig. 



Under workshopen ble det diskutert hvordan systemintegrasjon i større grad bør implementeres, sammen med systematikk og sporing. At systemene "snakker" sammen, og at den kan utveksle viktig informasjon.

Sanntidsdokumentasjon av vareflyt, og mulighet for å følge varen frem til leveranse, bør integreres på en bedre måte, mente noen.

Det var enighet om at kostnadsrammene er en naturlig utfordring rundt utvikling. Alle ønsker å effektivisere, men - i forlengelsen av Eryn Dinyovszkys foredrag dagen før - noen må også betale for det.

Standardisering var også et tema, ettersom det vil gjøre samhandling vanskelig dersom man møter lokale "stammespråk" innen de forskjellige havnene og miljøene, i arbeidet med ny teknologi og logistikk-løsninger.